Noe av det som forundrer meg aller mest, er at maktmennesker både her og der påberoper seg ydmykhet som en av sine mest utpregede egenskaper.
Hvordan i all verden kan det finnes så mange (tilsynelatende) kalkulerende superegoister, som innerst inne altså bare er en stakkarslige bøling med ydmyke kreaturer? — Jeg er ydmyk, uttales det til det kjedsommelige
— når en ny overbetalt direktør, en ny statsråd, en ny fotballtrener — you name it — har klart å karre seg til topps. Enhver som har satt tåa si ute i virkelighetens verden vet at det IKKE er ydmykhet som preger karrieremenneskene. De er taktiske, sleipe, smarte, manipulerende,selvforherligende og tidvis brutale vis-a-vis sine konkurrenter i rotteracet — for selv å kunne havne på toppen.
Og sånn må det vel også være. Man må ha en eventyrlig tro på seg selv og sine evner (innbilt eller ikke) for å kunne overta ansvaret for sine medmennesker.
Men ingen skal fortelle meg at det har noe med ydmykhet å gjøre. I Store Norske Ordbok blir en ydmyk person beskrevet som «underdanig, med små tanker om seg selv».
Tør det derfor være mulig å henstille til fremtidige stjerner på samfunnets himmel om kanskje å velge et annet ord enn ydmykhet når man skal sette ord på situasjonen?
Kan man ikke si at man er spent, sugen på å vise hva man er god for, på hugget, klar for oppgaven,lærenem, villig til å samarbeide med sine medarbeidere, at man har visjoner, et ønske om å føre utviklingen i sin retning, el. l.?
Bokselegenden Muhammad Ali hadde iallfall guts til å uttale at «det er vanskelig å være ydmyk når man er så stor som meg».
Mens Martin Luther uttalte at «den som er ydmyk, vet det ikke selv».
Ergo: Sier du at du er ydmyk, er du det ikke.
Jeg tenker ofte at det å være ydmyk handler også mye om respekt. respekt, som i dette bilde, for naturen. Det kan være respekt for andre mennesker osv osv...
Årgang 56, sammen med Jens på 24.ende år, vi har sønnen på 24 og datteren på 20 sammen. Skriver og udgiver, når lysten melder sig, om min lille verden og dem der omgiver mig, udformet som et fotoalbum/billedblad. Bor i et vidunderligt område af Danmark, med udsigt over Bøgestrømmen, så længe det varer . . . . Hvis du ikke er til kommentarer, så skriv til mig på: ibs@sisterbonde.dk
7 kommentarer:
Man kan blive frygtelig våd af ikke at kende betydningen af det ;-)
Liselotte - du har så ret, men folk siger, at jeg skal og må lære. ER der ingen der tænker på min alder ;o)
Det står skidt til med sådan et manglende aldersbestemt hensyn, synes jeg ;-)
Nemlig Liselotte - takker ydmygt for støtten :D
Noe av det som forundrer meg aller mest, er at maktmennesker både her og der påberoper seg ydmykhet
som en av sine mest utpregede egenskaper.
Hvordan i all verden kan det finnes så mange
(tilsynelatende) kalkulerende superegoister, som
innerst inne altså bare er en stakkarslige bøling
med ydmyke kreaturer?
— Jeg er ydmyk, uttales det til det kjedsommelige
— når en ny overbetalt direktør, en ny statsråd, en ny fotballtrener — you name it — har klart å karre seg til topps. Enhver som har satt tåa si ute i virkelighetens verden vet at det IKKE er ydmykhet som preger karrieremenneskene.
De er taktiske, sleipe, smarte, manipulerende,selvforherligende og tidvis brutale vis-a-vis sine
konkurrenter i rotteracet — for selv å kunne havne på toppen.
Og sånn må det vel også være. Man må ha en eventyrlig tro på seg selv og sine evner (innbilt eller ikke) for å kunne overta ansvaret for sine medmennesker.
Men ingen skal fortelle meg at det har noe med ydmykhet å gjøre. I Store Norske Ordbok blir en
ydmyk person beskrevet som «underdanig, med små tanker om seg selv».
Tør det derfor være mulig å henstille til fremtidige stjerner på samfunnets himmel om kanskje
å velge et annet ord enn ydmykhet når man skal sette ord på situasjonen?
Kan man ikke si at man er spent, sugen på å vise hva man er god for, på hugget, klar for oppgaven,lærenem, villig til å samarbeide med sine
medarbeidere, at man har visjoner, et ønske om å
føre utviklingen i sin retning, el. l.?
Bokselegenden Muhammad Ali hadde iallfall guts til å uttale at «det er vanskelig å være ydmyk når
man er så stor som meg».
Mens Martin Luther uttalte at «den som er ydmyk, vet det ikke selv».
Ergo: Sier du at du er ydmyk, er du det ikke.
Jeg tenker ofte at det å være ydmyk handler også mye om respekt. respekt, som i dette bilde, for naturen. Det kan være respekt for andre mennesker osv osv...
Bare noen norske grublerier i kvelden .-))))
Jeg bukker ydmygt i støvet for anemones svar det kan ikke siges bedre :-)
Anemone - så hjertelig tak for din tid og dine kloge ord. Printer ud og lærer dem udenad. Du er en klog, skøn kone.
Nemlig Marianne - det gør jeg også.
Send en kommentar